Laxodlingar kan orsaka räkdöd

Laxodlingar har ett stort problem. Skadedjur på laxen, så kallad laxlus. Detta är ett litet räkdjur som lver som en parasit på laxen och som fått extra goda livsbetingelser genom den intensiva laxodlingen på sina håll, exempelvis i Norges fjordar. För att belämpa laxlusen har odlarna tagit till allt värre gifter. På grund av att laxlusen snabbt utvecklar resistens har de gått tillbaks till ett ämne som forskningen nu visat också orsakar skador på nordhavsräkor. De blir förgiftade, kan inte byta skal och dör:

Oppdrettere har tatt i bruk ulike midler for å bekjempe parasitten. Felles for dem alle er at lakselusa over tid er blitt mer og mer immun mot bekjempelsesmidlene som dermed er blitt mindre effektive. I det siste er problemet blitt så stort at næringen har valgt å gjenoppta bruken av flubenzuroner for å bekjempe lakselus.

Ett av disse midlene er DFB, og det er dette middelet Bechmann og hennes kollegaer har testet på reker. DFB brukes også som insektmiddel. Ved å blande DFB i laksefôret, tas det opp i laksen og overføres til lakselusa når den suger blod fra fisken. Lakselusa får dermed problemer når den skal skifte skall, noe den gjør hver gang den utvikler seg til et nytt stadium.

– Også rekelarvene utvikler seg gjennom flere stadier med tilhørende skallskifter, akkurat som lakselusa, sier Bechmann.

Dette gjelder også for de voksne rekene, som skifter skall når de vokser og det gamle skallet blir for lite.

– Derfor er det viktig å undersøke om reker kan ta opp DFB fra medisinfôret som gis til laksen, og å undersøke hvordan de blir påvirket, sier forskeren.

I et forsøk utsatte forskerne rekelarver for fôr tilsatt DFB i forsøk.

– Vi hadde kun forventet å se små forskjeller i utviklingshastighet og kanskje noen deformiteter på skallet, men vi observerte høy dødelighet blant larvene i forbindelse med de to første skallskiftene, forklarer Bechmann.

Larver er ofte betydelig mer følsomme for forurensning enn voksne dyr.

Men stoffet gjorde også stor skade på voksne reker, noe som overrasket forskerne. I et annet forsøk ble rekehunner eksponert for medisinfôr rett etter klekking av eggene om våren. Da kan endelig hunnene få seg nytt og større skall etter å ha hatt egg festet til beina helt siden høsten.

Rekene fikk spise en liten pellet laksefôr med medisin (DFB) hver dag i to uker. Deretter ble de tilbudt ren mat i en drøy måned. I løpet av denne tiden døde det gradvis flere reker som hadde fått medisinfôr, og de fleste døde når de forsøkte å skifte skall.

DFB lagras länge i bottensediment och kan alltså når räkor långt efter att de använts i odlingarna. Konsekvenserna på lång sikt för räkbestånden kan bli mycket allvarliga lokalt. Detta har sannolikt en ytterst liten betydelse för räkbeståndet i Skagerak då effekterna av DFB främst är lokala och det finns få, om en några, laxodlingar i Bohuslän och Sydnorge.

En räka som dött efter att ha ätit laxfoder med DFB. (Foto: Renée Katrin Bechmann)

Intressant?
Läs även andra bloggares åsikter om Lax, Renée Katrin Bechmann, Forskning.no, Nordhavsräka, Reker, Rejer, DFB, Flubenzuroner, Laxodlingar, Laxlus, Gift, Räka, Miljö, Norge